Du kan ikke skrive, ikke skriv ting på sosiale medier. For faen i helvete!

Aldri før har vi mennesker hatt så bra kommunikasjonsteknologi som nå, og aldri før har vi hatt så lite å kommunisere. Er det ikke det man kaller herlig ironi (sagt med arendalsdialekt)? Vi kan nå ut til hele verden på et blunk, men har faen meg bare hjernedødt pjatt å komme med. Som om det ikke var ille nok, både snakker og skriver vi skrekkjævlig stygt. Bæsjen vår er faen ikke engang pakket inn i gullpapir, den er pinadø bare pakket inn i enda mer bæsj.

Man kan ikke logge seg inn på et sosialt medium uten å bli bombardert med grenseløse mengder, tsunamier, med steindumt, steindumt møl. Alle konkurrerer faen meg med hverandre om hvem som kan lire fra seg den største mengden bedritent fjas, og det viser seg at føkkings alle uten unntak kan lire fra seg skremmende, skremmende mengder av det verste av det absolutt verste et menneske kan fysisk mestre å lire fra seg. Hver eneste statusoppdatering, og lignende, som blir postet, inneholder skrivefeil. Selv den letteste av verdens letteste setninger. Ord blir delt opp, tegnsettinger er helt og holdent fra bakvendtland.

Nå ser ikke jeg på meg selv som en erfaren og velvandret lingvist, men jeg er ydmyk i forhold til mine begrensninger. Jeg har sympati og medfølelse med den stakkaren som måtte lese det jeg skriver (derfor er jeg også snart ferdig med dette skriveriet). Ingen andre enn meg later til å være så sympatisk. Hadde ikke jeg klart å skrive "god natt" uten å trå i baret, hadde jeg vært ekstremt flau over egne ferdigheter. Og jeg hadde i alle fall aldri skrevet en eneste setning på et sosialt medium. Med rette. Jeg hadde levd et liv i skam med en særdeles lav profil, og mest sannsynlig holdt meg langt unna all form for skriftlig kommunikasjon. MED RETTE! Gid flere ville tenkt i samme bane!

Tilbake til hovedsiden