Du suger.

Du suger. Du er ikke unik, du er ikke spesiell, og du har ræva smak. Alt du liker suger pung. Du ser bare drit på TV, og alle sangene du liker er kjedelige og dølle. Du kan ikke sitere en eneste strofe fra disse sangene uten å kuke det til og gjøre det feil. Dine engelskferdigheter er patetiske, og det samme gjelder forøvrig norskferdighetene dine (hvis det skulle herske noen tvil). Du kan for faen i helvete ikke skrive en eneste forpult jævla setning på ditt eget forbanna morsmål uten at den inneholder så mange feil at det er latterlig. Det er en vits! Disse samme feilene finner selvsagt sted i din muntlige uttale, hvis din mumlende nasale kvekking kan kalles uttale (hint: det kan den ikke).

Ikke bare er alt du elsker bæsj, i tillegg presterer du å hate alt som faktisk er kult og bra. Du har misforstått livet på alle mulige punkt fullstendig. Hvordan i helvete du har klart det er for meg ubegripelig. Du har elendig humor. Alle vitsene dine er forferdelige, og du elsker dem. Du ler høyt av dem selv. Latteren din er dritstygg. Verre enn å høre alle de sultne barna i afrika skrike i utsultet hungersnød samtidig. Du slipper unna med det fordi du har omringet deg med amøber på ditt nivå. Like barn leker best.

Dine interesser er gørrkjedelige, og fullstendig bortkastet tid (som alt i ditt liv). Du oppfører deg som en kuk og et rasshøl, og har ingen måleverdig verdi for noen som helst, eller noe som helst som betyr noe i den virkelige verden. Du bryr deg ikke om noe av dette, og tror at det gjør deg kul og tøff. Dette er feil - det gjør deg til et enda verre "menneske" enn du ville ha vært med en dæsj ydmykhet ovenfor realitetene og tingenes faktiske tilstand. Å ikke ha selvbevissthet er selvsagt ikke kult, det er steindumt.

Blikket ditt er grusomt. Det gjenspeiler din tanketomme, zombielignende tilværelse - men fortvil ikke. Ikke se bittert og angrende tilbake på livet ditt (as if!) når du engang ligger på dødsleiet. For du var død hele tiden. Din "eksistens" var ikke et liv.

Tilbake til hovedsiden